Lennon er en mulig redningsmann for Ux, og antagelig den eneste.Tilsynelatende ofret han seg stående i den absolutte håpløshet, og over en periode på 10 antagelig vanvittig kjedelige år. I eksil fra Uk (han var en morder og uønsket i England, antagelig først og fremst av seg selv og i egne øyne). Og som redningsmann er han lite troverdig. Egentlig er det umulig å tenke seg noen med vitende og vilje ofrer seg - slik Jesus gjorde - for Amerika.
Men vi må huske på at Jesus som egypter ikke elsket jødene noe mer enn andre folkeslag. Heller ikke foraktet han dem mere. Han sto overfor en oppgave som innebar en forankring til gudstroen og Gudinnen.
Er det mulig å se Lennon på den måten? Come Together (right now, over me) innebar at Lennon visste hva som ville komme (...!) ved en utvandring. Og at han åpnet opp for det. "Right Now" er selvfølgelig en henvisning til Sinclairs tale på Kick Out The Jams.
Dessuten er det mulig å se ham totalt hinsides den jødiske historien som Brian var viklet inn i og Lennon stort sett så på avstand.
Og det er et poeng med Yokos tidlige ønske om separasjon på 70-tallet. Han hadde alle muligheter til å bli fri. Men han valgte amorøse teknikker med Zappa som medhjelper på scena (Fillmore...).
Grunnen til dette er at det ikke fantes noen andre muligheter for ham. Veiene var blitt avskåret i alle retninger. Uk var en umulighet. Irland likeså (eller Wales, kanskje nabo med Macca i Skottland riktignok, men...).
Hva kan ha satt ham på ideen?
Sid Vicious.
Sid var kommet til innsikt i punkopprørets forbindelse til Lennon da han så Thunders med et klart blikk.
Bw er antagelig klar over denne historien, slik Yoko også er. Men Bw's støtte er nøyaktig like interessant som en støtteerklœring fra en fangevokter som lovpriser en fanges selvmord som besparelse på budsjettet. Bw har vœrt Lennons "venn" under hele den gjeldende perioden. Og sin takknemmelighet viser han antagelig uten tilknytning til sine opprinnelige oppdragsgivere. Han visste at Lennons historie var på streng kollisjonskurs med hans egen da han forsto Mc5's Looking At You.
Lennon ba om hjelp i 1965. Og han fikk det i form av Dylans nedsabling av Brian. Men han fikk også hjelp av andre krefter (noen vil si anti-jødiske ettersom Mc5's statement betyr Looking At Jew), og det er hva som åpenbarte seg for hans villige Brian-mobbere da John Sinclair plutselig åpnet 5's livealbum med utsagnet "Kick Out The Jams". De hadde tatt Lennon til seg og lot ham fra talestolen (symbolsk) utbasunere ekte amerikansk anti-britiskhet. Noe også Brian ville sagt seg enig i. Ux' engelskinfluerte musikk var tross alt for det meste patetisk og kjedelig.
Where's the pub? Sier (ikke) Shane MacGowan.
Men hvor er John Lennon?
Hvis vi holder fast ved scenarioet og skurkerollene (inkludert Lennon) blir John en fysisk umulighet. Sett bort fra støtten fra Bw, Yoko, Macca. Og selvfølgelig, millioner av sørgende fans (som hater Ono) vil ikke skjønne poenget med Lennon hvis han selv iscenesatte sin egen død.
Og det må han gjort hvis vi skal tolke Let's Dance. Plata blir for første gang fullstendig forståelig. Og det er en påfallende parallell fra Sinclair til Chapman som kun en person Lost i Ux kan ha noen mulighet til å forstå og klamre seg til stående overfor den totale undergangen.
Også fra amerikanernes side (fans som religionsgrublere) blir hans person mildt sagt vanskelig å forholde seg til.
Kun en person vil ha en fullstendig og logisk forståelse for ham. Sid Vicious.
Sid dro til New York. Og en av grunnene kan tolkes som bidrag til Lennons redning. Hvis vi ser Sids Way fra Double Fantasy's vinkling blir den en åpen tilståelse av et forestående mord og egen død. Lennon velger derfor den motsatte vinklingen på sin My Way. Han preker en ny begynnelse. En kjœrlighetsœrklœring til sin kone og sine barn som selvfølgelig knyttet ham direkte til den 10 år gamle (og glemte) tradisjonen med P & L. At Lennon ikke hadde brukt tankene sine i den retningen siden ironien All You Need Is Love i 1967 ble umiddelbart glemt. Ikke minst da han ble myrdet selvfølgelig.
Lennons problem er at han umulig kan forstås eller hylles fra noen ståsteder. Kun Sid er fornøyd.
Ono og Bw's fortsatte støtte blir imidlertid mindre interessant. Og de hadde da også fått muligheten til å danse. Bruken av annenhver låt var en glimrende. Selv om den muliggjorde Milk & Honey (en abstinenssamling gitt ut av ikke-økonomiske årsaker).
Og nettopp det kvinnefrigjørende ved handlingen er det problematiske ved den. Den bygger under tanken at Lennon dro til New York i 1969 for å vœre cockoldhusband i 10 år eller lengre av omtanke for det annet kjønn. Det gjorde han ikke. (HAN VILLE MYRDET DEN FØRSTE IDIOTEN SOM NŒRMET SEG KJŒRRINGA SI FOR FAEN!!!!!! Uten å tenke seg om i et minutt den jœvla psykopaten.)
Lennon står derfor i den unike situasjonen at kun en amerikaner kan ta ham til seg som sin frelser. En japaner kan gjøre det, men kun som frigjører av japanske kvinner (og hvilken japaner er interessert i det?). En engelskmann kan umulig ta ham til seg utfra den vinklingen. Han hadde bedt om (amerikansk) hjelp og fikk det. Lennon hadde hyllet amerikansk hjelp og engelske landssvikere så grundig fra 1967 at kun en åndssvak ville kunne bli med på moroa (hvis han ikke skulle ha blitt amerikanisert og unngått poenget av naturlige årsaker). Han VAR dessuten en morder (Sutcliffe).
Ingen deler av jordkloden foruten Amerika ville kunne se ham som den han var. Og tatt ham til seg som det.
Problemet er kjœre amerikanere: Det er et vakum bak Lennons egentlige historie (slik jeg har fremstilt den), og uten sorgen over hans død, hat mot hans morder, hat mot Yoko, Bw, Macca, hat mot Ux eller t.o.m mot England da blir det eneste alternativet:
Å GLEMME HAM.
At det er en god ide fra mitt ståsted burde vœre opplagt.Problemet viser seg når Ono skal gå fra hyllest til å beskrive ham som utro og voldelig (han var ganske sikkert begge deler per persona). Og det vil vise seg med tyngde når den eldre garde etterhvert faller fra.
Verden og England klarer seg fint uten Lennon som noen vesentlig del av 60-tallet og musikkhistorien generelt. Ux gjør det imidlertid ikke.
Og vœrre: Ingen andre enn Brian og Sid Vicious har forutsetning for å ta ham til seg som åndelig bror og flyktning utenfor Ux. Og de er begge døde.
Lennon er, med den tolkningen på utgangen av sitt liv, PERSONA NON GRATA over absolutt hele kloden untatt Ux. Det finnes ikke et fristed noen plass.
Ikke engang i helvete.
Men vi må huske på at Jesus som egypter ikke elsket jødene noe mer enn andre folkeslag. Heller ikke foraktet han dem mere. Han sto overfor en oppgave som innebar en forankring til gudstroen og Gudinnen.
Er det mulig å se Lennon på den måten? Come Together (right now, over me) innebar at Lennon visste hva som ville komme (...!) ved en utvandring. Og at han åpnet opp for det. "Right Now" er selvfølgelig en henvisning til Sinclairs tale på Kick Out The Jams.
Dessuten er det mulig å se ham totalt hinsides den jødiske historien som Brian var viklet inn i og Lennon stort sett så på avstand.
Og det er et poeng med Yokos tidlige ønske om separasjon på 70-tallet. Han hadde alle muligheter til å bli fri. Men han valgte amorøse teknikker med Zappa som medhjelper på scena (Fillmore...).
Grunnen til dette er at det ikke fantes noen andre muligheter for ham. Veiene var blitt avskåret i alle retninger. Uk var en umulighet. Irland likeså (eller Wales, kanskje nabo med Macca i Skottland riktignok, men...).
Hva kan ha satt ham på ideen?
Sid Vicious.
Sid var kommet til innsikt i punkopprørets forbindelse til Lennon da han så Thunders med et klart blikk.
Bw er antagelig klar over denne historien, slik Yoko også er. Men Bw's støtte er nøyaktig like interessant som en støtteerklœring fra en fangevokter som lovpriser en fanges selvmord som besparelse på budsjettet. Bw har vœrt Lennons "venn" under hele den gjeldende perioden. Og sin takknemmelighet viser han antagelig uten tilknytning til sine opprinnelige oppdragsgivere. Han visste at Lennons historie var på streng kollisjonskurs med hans egen da han forsto Mc5's Looking At You.
Lennon ba om hjelp i 1965. Og han fikk det i form av Dylans nedsabling av Brian. Men han fikk også hjelp av andre krefter (noen vil si anti-jødiske ettersom Mc5's statement betyr Looking At Jew), og det er hva som åpenbarte seg for hans villige Brian-mobbere da John Sinclair plutselig åpnet 5's livealbum med utsagnet "Kick Out The Jams". De hadde tatt Lennon til seg og lot ham fra talestolen (symbolsk) utbasunere ekte amerikansk anti-britiskhet. Noe også Brian ville sagt seg enig i. Ux' engelskinfluerte musikk var tross alt for det meste patetisk og kjedelig.
Where's the pub? Sier (ikke) Shane MacGowan.
Men hvor er John Lennon?
Hvis vi holder fast ved scenarioet og skurkerollene (inkludert Lennon) blir John en fysisk umulighet. Sett bort fra støtten fra Bw, Yoko, Macca. Og selvfølgelig, millioner av sørgende fans (som hater Ono) vil ikke skjønne poenget med Lennon hvis han selv iscenesatte sin egen død.
Og det må han gjort hvis vi skal tolke Let's Dance. Plata blir for første gang fullstendig forståelig. Og det er en påfallende parallell fra Sinclair til Chapman som kun en person Lost i Ux kan ha noen mulighet til å forstå og klamre seg til stående overfor den totale undergangen.
Også fra amerikanernes side (fans som religionsgrublere) blir hans person mildt sagt vanskelig å forholde seg til.
Kun en person vil ha en fullstendig og logisk forståelse for ham. Sid Vicious.
Sid dro til New York. Og en av grunnene kan tolkes som bidrag til Lennons redning. Hvis vi ser Sids Way fra Double Fantasy's vinkling blir den en åpen tilståelse av et forestående mord og egen død. Lennon velger derfor den motsatte vinklingen på sin My Way. Han preker en ny begynnelse. En kjœrlighetsœrklœring til sin kone og sine barn som selvfølgelig knyttet ham direkte til den 10 år gamle (og glemte) tradisjonen med P & L. At Lennon ikke hadde brukt tankene sine i den retningen siden ironien All You Need Is Love i 1967 ble umiddelbart glemt. Ikke minst da han ble myrdet selvfølgelig.
Lennons problem er at han umulig kan forstås eller hylles fra noen ståsteder. Kun Sid er fornøyd.
Ono og Bw's fortsatte støtte blir imidlertid mindre interessant. Og de hadde da også fått muligheten til å danse. Bruken av annenhver låt var en glimrende. Selv om den muliggjorde Milk & Honey (en abstinenssamling gitt ut av ikke-økonomiske årsaker).
Og nettopp det kvinnefrigjørende ved handlingen er det problematiske ved den. Den bygger under tanken at Lennon dro til New York i 1969 for å vœre cockoldhusband i 10 år eller lengre av omtanke for det annet kjønn. Det gjorde han ikke. (HAN VILLE MYRDET DEN FØRSTE IDIOTEN SOM NŒRMET SEG KJŒRRINGA SI FOR FAEN!!!!!! Uten å tenke seg om i et minutt den jœvla psykopaten.)
Lennon står derfor i den unike situasjonen at kun en amerikaner kan ta ham til seg som sin frelser. En japaner kan gjøre det, men kun som frigjører av japanske kvinner (og hvilken japaner er interessert i det?). En engelskmann kan umulig ta ham til seg utfra den vinklingen. Han hadde bedt om (amerikansk) hjelp og fikk det. Lennon hadde hyllet amerikansk hjelp og engelske landssvikere så grundig fra 1967 at kun en åndssvak ville kunne bli med på moroa (hvis han ikke skulle ha blitt amerikanisert og unngått poenget av naturlige årsaker). Han VAR dessuten en morder (Sutcliffe).
Ingen deler av jordkloden foruten Amerika ville kunne se ham som den han var. Og tatt ham til seg som det.
Problemet er kjœre amerikanere: Det er et vakum bak Lennons egentlige historie (slik jeg har fremstilt den), og uten sorgen over hans død, hat mot hans morder, hat mot Yoko, Bw, Macca, hat mot Ux eller t.o.m mot England da blir det eneste alternativet:
Å GLEMME HAM.
At det er en god ide fra mitt ståsted burde vœre opplagt.Problemet viser seg når Ono skal gå fra hyllest til å beskrive ham som utro og voldelig (han var ganske sikkert begge deler per persona). Og det vil vise seg med tyngde når den eldre garde etterhvert faller fra.
Verden og England klarer seg fint uten Lennon som noen vesentlig del av 60-tallet og musikkhistorien generelt. Ux gjør det imidlertid ikke.
Og vœrre: Ingen andre enn Brian og Sid Vicious har forutsetning for å ta ham til seg som åndelig bror og flyktning utenfor Ux. Og de er begge døde.
Lennon er, med den tolkningen på utgangen av sitt liv, PERSONA NON GRATA over absolutt hele kloden untatt Ux. Det finnes ikke et fristed noen plass.
Ikke engang i helvete.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
Hello, fellow americans!
I'm standing here in what apear to be...what the fuck?
There seem to be a misunderstanding here.
What the HELL is this.
Get your fucking fingers away from me.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar